Man skal lytte til magefølelsen...

Idag tok jeg med barna til trampolineparken,Rush. Jeg hadde en nagende følelse fra vi kom inn døra..avfeide det som angst...(jeg har diagnose på det...)

det er jo tross alt masse folk,mye støy og en plass jeg bare har vært to ganger før. Hadde med meg ei bok i sekken,og planer om å kjøpe meg en  kaffe,og sette meg oppe i caféområdet. Men jeg kjøpte meg ikke kaffe,tok ikke fram boken. Fikk ikke ro..gikk stadig og kikket etter ungene,gikk inn mellom trampolinene så ofte som jeg torde (de er litt strenge på at de som ikke har sklisokker og ikke har betalt for å hoppe,driver å går gjennom der)

Alt så ut til å gå bra... gikk en tur opp og satte meg... men ble bare ikke kvitt den nagende følelsen av at noe var feil. Kikka på klokka og ville bare dra... fem minutter før hoppetiden var over tenkte jeg at jeg må vel gå å se til at de forlater området når de skal,humra litt for meg selv når jeg tenkte at det er jo tross alt TL og V...de har ikke alltid ørene på rett plass...  ;)

Kommer inn på det området lengst inn i "hallen" eller hva jeg skal kalle det...der man kan balansere på bom og prøve å få motstanderen ned fra bommen med sånne tykke (myke) stokker av noe slag. Underlaget de da faller ned på,er en svær luftmadrass. Med liite luft i vel og merke... og helt inntil kanten der ligger TL bretta i to,klemt mot veggen og madrassen!!! Haka mot brystet og knærne helt oppunder,med en av disse stokkene oppå seg,hun sitter helt fast og kommer seg ikke opp!! Hjertet mitt hoppa over ett slag,før jeg ropte til henne at hun skal bare ta det med ro. "Mamma er her,jeg skal hjelpe deg opp"

Jeg begynner nesten å grine når jeg tenker på det. Kunne gått galt dette. Jeg ante ikke at jeg kunne få til å løfte henne opp på den måten jeg gjorde...husker ikke at jeg fjerna den "stokken" som lå over henne eller,bare at jeg får tak i armen hennes og får henne opp. Så sårt har hun ikke grått på veldig veldig lenge,og store jenta hun nå er blitt lå i fanget mitt som en baby. Jeg begynte nesten å gråte selv for det var så fælt da hun fortalte at hun satt helt fast og fikk ikke puste...hun prøvde å rope om hjelp,men stemmen virka ikke,og andre barna som sto rundt bare lo av henne,og ropte at hun måtte flytte seg før neste par ut til å ha kamp oppe på bommen. Men hun klarte jo ikke å røre seg!

En ansatt fra Rush kom bort og lurte på hva som skjedde,om hun trengte en ispose? Jeg spurte TL om hun hadde vondt noe sted,men det hadde hun ikke. "Jeg ble ikke skadet mamma,bare nesten kvalt.."

Vi pakka sammen sakene og dro,planen var å dra å handle mat og så hjem,men nå trengte vi noe hyggelig å fokusere på. Vi dro på kjøpesenteret City Syd,på Egon,jentene fikk pannekaker med blåbær,og spurte så pent om ikke jeg kunne handle på coopen der,og de få gå og se i dyrebutikken. Det fikk de da,så jeg gikk og handla...ikke bare på coop,men ørten andre butikker...

Var det noen som sa shoppeterapi??
Flust av folk,jentene alene på dyrebutikken...men  nå var jeg helt rolig! Ingen nagende klump i magen,ingen uro...

Fikk unna enda flere julegaver (handla masse mens jentene var på skolen på dagtid) så nå er jeg godt over halvveis med julegavene. På vei hjem spurte TL hva hun skulle gjort hvis jeg ikke hadde kommet og dratt henne opp...

Men det skal vi ikke tenke på. "Enn hvis" har aldri hjulpet noen... jeg er bare så glad for at jeg faktisk gikk for å hente dem!!!

Du skjønner...når jeg har angst er den i 99% av tilfellene ubegrunnet... og en av tingene jeg må gjøre for å jobbe med å bli kvitt den,er å liksom si til meg selv at det går bra. Motvirke impulsene jeg får...( som foreksempel...ikke ringe TL ti ganger for å spørre om det går bra med henne hvis hun går alene hjem fra skolen...ikke henge i vinduet og se etter henne om hun kommer trygt over veien hvis hun skal på butikken..ikke gå inn til henne hver halve time om natten for å sjekke om hun puster...) slike ting. Idag klarte jeg ikke å roe meg ved å prate fornuft til angsten,og det var en bra ting... så jeg tror nok det i dag var en magefølelse...en slags visshet om at noe skulle skje...

Takker min lykkestjerne for at det gikk bra. Ikveld kjefter jeg ikke og maser ikke når de to jentene fjaser og tuller på rommet når de egentlig skulle sovet. Jeg bare skriver ut følelsene mine,mens jeg lytter til verdens vakreste lyd. Latter og tøys fra mammas vakreste jente,og overtrøtt knisefnising fra tantes vakreste jente <3

Blogging mot mobbing - voksne bør gå i seg selv

Idag satt jeg på samme buss som en barnehage på tur. Jeg satt rett bak noen av ungene,mens ei dame fra personalet sto i midtgangen ved siden av setet deres.
Bussen kjørte veldig sakte gjennom et boligstrøk. Ungene sitter og plaprer  som unger gjør sammen,til denne damen avbryter dem ved å peke(!) på en fotgjenger på fortauet utenfor bussen,og hun sier høyt : "dere, se på han da gitt!! Holder på å miste buksa han! Selv om han har belte på til å med!" Så humrer hun godt...

Det var altså en gutt som gikk forbi,med saggebukse... jeg ble litt sjokkert jeg... hva var poenget med å henge ut den gutten foran barna,selv om hun personlig ikke liker saggestilen...

Lite gjennomtenkt!! Barna hun har ansvaret for lærer jo at det er heelt greeit å bare peke og snakke om folk bak ryggen deres...

Så tenker jeg...at dette gjør vi nok alle sammen  ... i større eller mindre grad!

Jeg er selv veldig bevisst på dette,det er lett for å prate nedsettende om folk vi ikke liker eller har en konflikt med... men det sender helt feil signaler til ungene. Når datteren min kommer og forteller om episoder fra skolen , der noen er ekle , (er så mange som kommer med "slengkommentarer" på skolen ass!!)
Har mest lyst å forsvare ungen min og si  noe tilbake, ala "saa han det?? Så teit han er!" "For en drittunge!"  "Ha! Han burde passe på selv,han er ikke like kul i klærne hver dag han heller...."

Men sånt kan jeg jo ikke si,da synker jeg jo rett ned på hans nivå.. så jeg prøver å heller oppmuntre henne med at hun skal ikke bry seg om hva andre mener,hun er bra nok som hun er. Og lære henne at hvis man ikke har noe positivt å si bør man holde munnen lukket...

Det er det som er problemet veldig ofte. Vi MÅ bare si hva vi mener om alt og alle..det er ikke bra...

Oh wow.... æsj så stygt!!!

Var inne på pc'n hjemme hos mamma nå...

De har laptop....

Lurer på om jeg sku hatt det å blogge fra...
Så man kan velge billedstørrelse... det kan man nemlig ikke i mobilappen på Android...
Forskjellen er jo helt på trynet...

Leste igjennom mine egne innlegg fra mobil på pc...og det var jo ikke pent...

Huff...ønsker meg laptop av julenissen hahahaha:)))) har vært veeeldig snill i år:p

Merkeligsnodig greier

Nå er det godt å være til

Er hos mamma en ukes tid. Passer hus og barn :)

Vedfyring...
Badekar...
Morgenavis på døra...
Radio på kjøkkenet..
Kenwoodmaskin..

Neii duu dette ska bli ei fin uke:)))
Vente bare på tuppa kommer fra pappan sin idag så bli alt gulle godt.

En finfin mandag ønskes dere alle,må starten på uka gå godt :)))

Trodde aldri jeg skulle skrive dette igjen...

Trodde ALDRI jeg kom til å skrive det igjen...

Men....

Here goes:

TGIF!! :))))

Hva skal du i dag?

På dagen skal jeg bare slappe av:)
Jeg skulle egentlig sove leenge... men på slaget halv sju,akkurat samtidig som vekkerklokka pleier å vekke meg ringte TL... hun er oppe hos pappan sin... og lurte så pent på om jeg lå å sov?? "Da var det ikkeno likevel..bare sov videre du mamma! Gla i deg!"

Og ja hahaha det var sant ja....hvem får vel til å sove etter en sånn tlf...ble jo liggende å tenke da vettu..er det noe lilletuppa mangler der oppe..så ringte til henne ... "okei....I'm up! Hva var det du trengte?"

Ble liitt forarget da det viste seg å være en donaldpocket og det nye slimet ... haha! Kids... bare å hoppe i klærne og heise opp da.. hun ble glad:)
Jeg blunka til henne og sa liksomstrengt at hun får sende en melding neste gang;)

Men..ikke så dumt å våkne tidlig da,på en freddan.

Ikveld skal jeg hjem til mamma. Sammen med Sindre <3
Lillebror og samboeren kommer også og jeg gleeder meg! Lenge siden jeg har sett dem nå. Blir kos,skravle og spise pizza:))) og drikke vin? Kanskje.

Tenkte pynte meg litt ekstra ikveld da. Lenge siden det no. Var og fikk stelt neglene mine igår,det var såå deilig! På høy tid da...neglene hadde vokst så mye siden sist jeg var der at det var nesten halvt om halvt med negl og shellac hahha:)))

Ble fransk manikyr denne gangen. Og hun som steller neglene mine ble så fornøyd at hu ville ta bilde av dem! Det pleier hun ellers bare å gjøre når hun har prøvd ut nye kule design.. ikke bare standard fransk liksom. Så det var litt gøy å finne henda sine på instagram :)

Nå skal jeg prøve å sove liitt til. Det er fremdeles mørkt ute...ingen grunn til å stresse :)))

Ha en FIN dag <3

Vil ikke vil ikke vil ikke vil ikke!!

Hver dag er en gave. Vel...akkurat dagen i dag kunne jeg tenkt meg en byttelapp på!!

Jeg vil ikke ha dagen i dag.

Du kan få den. Ta den du. Du er sterkere enn meg og kommer til å takle den bedre. Så kan du bare fortelle meg om den etterpå.

Det begynner endelig å gå opp for meg...

Jeg har ikke ...
( villet? Kunnet? Aner ikke.)
Tatt det inn over meg tidligere.

Jeg leser og leser i serien jeg fikk i posten.

Men nå er det ingen vei utenom. Idag ringte pappa og spurte om jeg ville bære.

Ja! Ja,selvfølgelig vil jeg bære bestemor under den siste avskjed.

Jeg innså at hvit skjorte og dressjakke da er det beste antrekket. Jeg kommer på at jeg må stryke skjorte så den er klar til imårra.

Jeg leser og leser i serien.

Tikker inn en melding i inbox på instagram. Ser igjennom feeden når jeg har lest meldingen.

Der dukker et bilde av bestemors gamle kokebok opp! Gammel og fillete,teipet opp og ned.
Hæshtægg rydder i gamle saker. Hæshtægg ting etter mor.

Det knyter seg i meg. Vil ikke gråte!!! Vil ikke gråte nå!!

Leser og leser i serien.

Hjertet mitt brister og jeg kan ikke lenger skjule smerten. Hvordan skal jeg klare morgendagen... hjertet mitt brister og jeg kan ikke lenger skjule tårene.

SMS ... på toppen av det hele

Jeg avslutta gårsdagens innlegg om den store overraskelsen og nydelige orkidéen jeg fikk,med å fortelle at jeg fikk en tekstmelding akkurat da jeg hadde fått roa meg og satt fint på plass blomstene...

Den var fra Posten,som kunne fortelle at det var kommet pakke fra samme Gina jeg skrev om igår:)))
Akkurat DET kom ikke som noen overraskelse...da jeg visste om den. Og jeg har sendt henne pakke også. Vi skal nemlig byttelåne bokserier :)

Null stress,gleder meg til lesestoff:)

Men så ... åpner jeg esken så ligger det så fin en konvolutt der...

Å jeg bare... åååå..skrev hu brev å sendte med bøkene og hun.. det tenkte ikke JEG på....bare stappa bøker og noe i en pose og gikk på posten og kjøpte eske jeg...JAJA :)))

Men så pakker jeg ut bobleplast og....ei lita eske...med bandasje???

Tenkte den var brukt som "fyll" for å gi mer støtte så bøkene ikke dansa rundt i  boksen da,men så løfter jeg den ut og det er noe oppi! Og det var ikke bandasje asså..

Men deen søte engelen som gir meg sitt hjerte...sukk så søøt!!

Også åpner jeg konvolutten,og Gina har festa på et hjerte,og skrevet nydelig kort til meg <3

Vakkert... ikke sant!? Og så fiine ord inni... men de orda inni vil jeg ha for meg selv <3

Jeg ble hvertfall veldig rørt og glad!!

Og siden det for ei nå stund siden var akkurat bestemødrene som på en måte førte oss sammen og skapte den første connection på blogg...synes jeg det var passende at engelen,hjertet og kortet fikk plass på kommoden ved blomsten <3

Kjekt med lesestoff da,dere kan se jeg har mye å kose meg med fremover:)))

Eller ja..fremover og fremover... frem til neste uke hvertfall;) haha... skal nemlig nå sette meg ned med bok nummer tre og en kopp kaffe:p

Så der ser dere hva jeg skal bruke formiddagen på!!:)))

Tuppa (og jeg da) får besøk til middag idag...tanten til TL kommer til oss:) det blir koselig,men hun får ta det som det er...hakke tid å vaske hus før hu kommer hvertfall hahaha:))

Ha en fin dag!!:))

Jeg har IKKE ord..

Helt målløs...

Men..igjen..hva er et blogginnlegg uten ord?? Jeg får prøve som best jeg kan å beskrive kveldens hendelser. Mulig det ikke kommer helt frem i teksten hva jeg føler...

Jeg ante så lite om hva som kom til å skje da jeg og tuppa stressa med middag og dusjing og pynting for å bli ferdig i tide til mamma henta oss. Det var solidaritetskveld på skolen. (Noe opplegg de har på denne tiden hvert år og samler inn penger til no fadderby...HATER hele opplegget,så har ikke satt meg riktig inn i hva de støtter)

6.trinn hadde forestilling med masse på programmet,og en någet stressa datter , som hadde gått i forveien til festsalen,sendte tre meldinger om at jeg måtte forte meg...det er liksom begrensa hva man kan forte seg når foreldre,søsken og besteforeldre til 52 unger står i kø for å betale seg inn... midt oppi det hele ringer telefonen. Ukjent nr.. tør jeg å ta den? Ser det er myye kø foran meg så det går vel bra... "blomsterbud? Nei nå har du feil nr.. "

"Er ikke dette Wenchepia?" Oi joda det var visst til meg!! Jeg ble så stressa , og begynte nesten å gråte haha,får jeg blomster på døra?? Men jeg er ikke hjemme!!! Buuhuuu

Årna seg det. Budet hadde instruks om å enten sette den hos nabo eller utafor døra. Vi ble enig om at det var greit å sette utafor døra...

Heldigvis var det ikke et kjedelig øyeblikk i forestillingen,med både sang , dans, animasjonsvideo ,dukketeater (det var TL med på) og sketcher. Til og med reklamepauser hadde de lagt inn,der barna parodierte reklamer fea TV :) suuuperflinke unger!! Tar av meg hatten!!

Så tiden gikk da fort så vi kom oss hjem...

Å der sto'n! Sjekke den eska!

Måtte le av Tone Lise ... hu hoppa å spratt rundt meg og var liksom tre år gammel og tusen ganger mer spent enn meg hahaha:)

Også åpna vi da..og bare WOW

Den fiine orkidéen da <3

Og TL bare woow mamma!! Den var sikkert kjempedyr!!! Og jeg bare ... ja...helt sikkert..men mest dyrebar...for det er noe som ikke kan måles i penger , det denne blomsten symboliserer. Vennskap..støtte...et tydelig "jeg er her for deg"

Og det var  fra min alt-for-langt-borte-venn Gina ...
Hun ville vise hvor mye hun tenkte på meg og bestemors siste avskjed på fredag... Er ikke det helt fantastisk snilt? At man kan bli sånn venner med noen som er så langt borte , på en annen kant av landet, noen man ikke har møtt IRL engang... underbart!! Og det er her denne målløsheten slår inn...jeg vet ikke hva jeg skal si assa!! Bare ... tusen takk ..fra dypet av mitt hjerte!
Hadde ikke TL svinsa rundt meg,stilt tusen spørsmål og venta på svar på halvparten før hu stilte nye,samtidig som en av sangene fra forestillinga gikk på repeat fra munnen og hendene tromma rytmen og ja... (hun var bare liiitt seg selv)

Hadde ikke hun gjort det og distrahert meg hadde jeg nok grått og grått!! I sjokk OG glede. Jeg mener,jeg ble overrasket og glad da mine beste venner og naboer kom på døra her med blomster etter bestemor reiste..hadde ikke forventa noe sånt fra den kanten engang..
Så at Gina gjorde dette her for meg ..det er helt...ja...ubeskrivelig fint! :)

Synes det ble skikkelig fint ved siden av bildet av bestemor,der jeg tenner lys og har satt fram noen småting etter bestemor,og de andre blomstene jeg har fått. Heldig er jeg <3

Og jeg hadde bare såvidt fått satt på plass blomsten , kommet meg etter sjokket og begynt å nyte synet av alt det fine , sammen , på kommoden ... før det tikka inn ei tekstmelding på telefonen ........

Følg med i neste innlegg for hva som skjedde videre!!

Jeg må samle meg litt.... og ta meg av tuppa som har spist kvelds mens jeg skrev nå.. og få henne i seng :)

Hello November ... be good to me ...

Da sier kalenderen at det er 1. November. Og jeg bare ... hææææ hvor ble Oktober av? Er det virkelig gått EN HEL MÅNED ...

Jeg husker nemlig at klokka bikka midnatt og det ble 1. Oktober veldig godt. Ikke lenge etter møtte jeg Sindre for første gang.

Oktober har vært skikkelig rar!!! Ti av dagene var de mest grusomme i hele mitt liv hittil... og de gikk sååå sakte!!

Samtidig så har jeg hatt så mange FINE stunder denne måneden... både med familien ... tuppa mi Tone Lise ... og med Sindre.

Og.. ja.. nå blir jeg sånn tankefull igjen.. og jeg tenker gurimalla... så mye jeg har lært siden denne tida i fjor!! Jaggu ikke sikker på om jeg hadde kommet til å takla dette her med bestemor så greit hvis jeg hadde vært likdan som før. Ja,jeg sliter litt med angst... men ikke på langt nær så mye som før. Og akkurat nå... ennå så mye som har skjedd... jeg finnes ikke deprimert. Ikke redd for å bli det heller. Har hatt perioder før der jeg har vært fri for det,men de gangene har jeg liksom bare...ja nesten gått og venta på å treffe veggen. Enten det,eller vært så euforisk høyt oppe at "nååhåånei,det skjer ALDRI igjen"

Men nå...
Jeg er så rolig. Harmonisk. Sliten men ikke nedbrutt. Har det godt,men ikke sånn woohooo livet er fantastisk,hva skal vi finne på for  å ødelegge deeet!!

Merkelig greier!!

Atte gårann å ha det sånn da... takk og takk og takk og takk.

Ny måned,nye muligheter. Velkommen November.

Happy Halloween det ble 💀❤

Jeg skrev jo imårrest at jeg skulle stelle til fest  for 7 unger.

But first...coffee...
Jeg var neddi kjellerboden og henta to svære pappesker. En med halloweenstæsh og en med generelt hodeskallestæsh. En X av meg likte ikke hodeskaller og fikk meg etterhvert til å tro at jeg slutta å like det og...men det har gått over. Tok opp ting etter ting og det var såå gøy å finne det igjen. I'm back baby!!! Jeg bare er sånn...nestemann får bare ta meg som jeg er! ;)

Her kommer et skikkelig bilderas... jeg storkosa meg med å pynte idag! :)

De horna hadde blinkende lys! Vi ble litt smågærne men det var gøy også...

Hun som skulle ha besøket tok det med ro:)))

Denne hodeskallen med tiara på blir nok IKKE pakka ned etter festen forråsiesånn;)

Mamma bakte nyydelig foccachia (?)
til festen <3 det var yummi assa!!!

Mammas lille Picachu <3 drakta hadde hette med ansikt og ører,fikk ikke tatt bilde av det;) gjengen her satt liiite i ro ... hehe...

Vises litt her da:) tar sjansen på å legge ut dette siden det faktisk ikke vises noe av fjesene til de andre ungene;)

Gøy når folk gjerne vil ha besøk og gjør litt utav det:)))

Vi var vel ute i ca én time,regnet hølja ned!! Men ikke så verst temperatur,så det kunne vært verre;))

Sliten Vanessus venter på å bli henta av mimmi <3

Oog ja... nå var barnas halloween over og mors hellowine begynt ;) godt å koble av litt,stått på pinne med pynting og matlaging i heeele dag...
Jeg styra på så gæli...at jeg rent glemte å kle meg ut selv hahaha!!! Erre muulig...jaja... neste år!!

God Halloween Morgen

God morgen og Happy Halloween!

Idag blir det fest! Måtte tjyvstarte litt med pyntinga da... for Tone Lise ved frokostbordet <3

Tuppa mi har jo blitt opplært til å elske Halloween,så det er bare for mor å trø til og fortsette å la henne feire :p
Hun var 8 mnd da jeg satte på henne en spøkelseslue og leste "Heffalumpens Halloween" ... så jeg kan for det selv ;)

Bare å brette opp ermene og komme i gang med dagen - så snart hun har dratt på skolen! :)

Pynta seg litt ekstra til skoledagen i dag.

De blir 7 unger her i dag,som skal spise middag før vi går en runde i nabolaget. Det blir nok stas! :) vet ikke helt om jeg orker å kle meg ut selv til kidsa ramler inn døra,kommer nok litt an på hvor langt jeg har kommet med maten og sånn:)

Ha en fiin dag!
Happy Halloween til alle som feirer det!

Og til dere andre,ha en knakandes fin tirsdag og siste dag i oktober måned:)

Lys i mørket

Drøm om morgendagen
Husk gårsdagen
Lev idag

God mandags morgen!

Vært stille fra meg på bloggen noen dager.
Som dere kunne lese i forrige innlegg hadde jeg mye å holde på med og storkosa meg med det. Etter en slik oppsving i energien pleier som regel lufta å gå ut med et ppfff... som ut av en ballong du kniper igjen åpningen på,og slipper opp litt og litt av gangen,til du plutselig slipper hele greia og den bare PJONG! i rakettfart og lander som et skinn et eller annet sted i motsatt ende av rommet... men  slik var det ikke nå!

Møtte han jeg dater i byen og tok han med hjem til mamma på fredag!! Siden han no faktisk har hilst på mamma kan jeg jo si liitt mer om ham her også:)

Han heter Sindre,han er 4 år eldre enn meg,og han er heelt fantastisk!! Jo mer jeg blir kjent med han,jo bedre liker jeg ham ...

Vi storkosa oss hos mamma. Drakk vin og spiste pizza,og det var så fin stemning... mamma sto på kjøkkenet og rydda litt utover kvelden,og da hun kom på stua igjen var hun så strålende glad. På mine vegne. For hun hadde hørt Sindre og meg fra stua,at vi småprata,tøysa og FLIRA! Det har hun ikke hørt på så lenge,at jeg har kost meg og ledd så godt med  en mann <3 trivsel ja!

Utpå kvelden gikk vi hjem til meg,der vi ble til søndags ettermiddag,da vi dro hjem til han. Han laga nyydelig (litt sterk) moussaka og så ble jeg over til i dag,når han skulle på jobb.  Fikk nykverna nyydelig kaffe da vi sto opp ... mmm...  så herlig!!!!

Kjenner nå som det er mandag,han tilbake på jobb,og jeg sitter å venter på at skoledagen er over på at TL skal komme hjem... at jeg savner ham allerede:-o og gleder meg til neste gang vi ses...sommerfuglene i magen er tilbake!! De har vært så rolige og jeg har vært så avslappa,sammen med han...og nå flakser de vilt igjen:) herlig følelse!!

Den skal jeg nyte nå som hverdagen er på vei tilbake. Blir en hektisk uke nå med Halloween og fest for barna...
Besøk av tanten til TL på torsdag...
Og ... ulp...begravelse på fredag... ikke helt klar for den...håper uka går treeegt!

Jaggu !! Jeg får det til....

Dere husker jeg skrev her om dagen at det var 2 mnd igjen til jul?

Jeg ble nesten litt stressa av meg sjøl etter det. Så fortalte jeg det til mamma idag,at nå var jeg nesten litt stressa , men at det gikk bra da alle 24 kalendergavene til Tone Lise er i hus (må variere litt fra Lego Friends nå med storjente)
Og da stressa jeg visst henne litt også. For skal TL ha pakkekalender må Vanessa det også (hvis ikke blir det uuuurettfeerdig! nemlig)
Og da mamma hater både shopping og gaveinnpakking var jeg så snill å sa jeg skulle fikse Vanessa sin og. Hvor vanskelig er det å shoppe 24 små morsomme ting for andre sine penger lissom.... haha! :))))

Sukk...litt vanskelig ... egentlig... jeg er jo ikke et troll som vil gjøre det dyrest mulig for mamma heller lissom...

Kjøpte tall-klistermerker og tenkte  bare sette i gang. Når jeg kom hjem og fikk oversikt ser jeg det mangler 2 gaver til Vanessa så den kalenderen får bli helt ferdig en annen dag.  Kommer til å bli awesome da!! Gleder meg til å henge den opp i gelenderet til trappa hjemme hos dem natt til 1.desember!

Og  ja... så måtte jeg tenke ut noe lurt da...for jeg så for meg hvor kult det ville bli og ble litt ergelig for at vi ikke har noe sånt å henge gaver på her hjemme. Sett på slike "planker" med kroker med tall fra 1-24 men det blir så teit når noen av de blir stående tomme fordi noen av gavene skal være oppe hos pappaen til TL... såe...what to do... så fikk jeg en fiks ide. Kan jo bruke ene kjøkkenstolen å knyte fast gaver på!! Riiimelig fornøyd med meg selv og 10+ i kreativitet.

Og yess!! Årets første julebrus^^

En av gavene... den skal være med og åpnes en av pappadagene. Så den  måtte få hjerter på. Bare vet jeg savner hu den dagen. (Siden jeg gjør det alle dager hu er borte)

Men ja... sånn holdt jeg på da. Til gave 17 var ferdig,og jeg gikk tom for bånd. Så setter jeg meg ned i sofaen og betrakter kunstverket mitt. Ringer mamma for å fortelle om fremgangen...og hu bare... den ekstra kjøkkenstolen altså? Hva gjør du med den på Halloweenfesten til ungene? Skal du ta av alle gavene du har knytt på da eller!?

Og jeg bare....eh....hehe... DET hadde jeg ikke tenkt på...kremt...

Mamma sa jeg får låne en kjøkkenstol av hu :p
Litt teit å ta av igjen når jeg har festa de på...
Og mye slemt å sette frem julekalenderen såå lenge før 1. Desember ;)

Men  nåååå er det natta her:) sliten av shopping å innpakking. Det tar faktisk mye tid dette!! Spess når alle dagene har hver sitt tall,og lørdager er spesielle for da er det godteri inni gaven,og enkelte ting må jeg passe på kommer før en spes. dato, for eksempel må den kuule nye pepperkakeformen åpnes FØR dagen vi skal bake pepperkaker! Også er det noe som ikke kan være på tallet der pakken skal opp til pappaen for det er noe skikkelig kult noe jeg vil SE når hun åpner fordi jeg eelsker å gjøre henne glad og vil se henne strååle og bryte  ut i det vakre smilet sitt!! Også ja puuuust...nevnte jeg at det er en litt manisk periode? :)))

Ha en god natt! Jeg skal rydde opp og lage meg mat og vaske badet før jeg dusjer og skifter på senga så det er koselig å legge sammen tusen plagg med klær jeg ikke orka å brette da jeg tok de ned fra stativet:)))

Og det BLE litt av en dag!

Som jeg skrev tidligere i dag skulle tuppa og jeg på kino. Vi så My Little Pony the movie. Den var faktisk bra,hehe... ikke så barnslig som jeg hadde trodd:p hadde det gøy jeg også;)

Hadde bestilt plasser i en herlig to-seter sofa isteden for de standard kinosetene. Det ble ekstra kos!! Satt i armkroken min meste av filmen,godpia mi <3

Etter kinoen plukka vi opp Vanessa på turn,så ble hun med oss hjem for kveldsmat og overnatting.

Litt kaldt og ufyselig vind idag...da føles det enda kaldere... så var deilig å tenne lys og drikke kakao til kveldsmaten:)

Merker jeg blir fortere sliten for tiden..helt skutt nå. Så no som jentutten har lagt seg skal jeg koble helt av med en kopp te ... og litt fargelegging. Kjøpte en fargebok med mindfullness tegneark til tuppa igår.. så fikk jeg det arket med sommerfugler på <3

Ha en fin kveld <3

FOR en dag det er idag!!

Ikke en hvilken som helst tirsdag idag nei!!

En ganske så super special tuesday!!

Idag når tuppa mi kommer fra skolen skal vi på kinoooo :) hun har venta lenge på at My Litttle Pony skulle komme. Den hadde premiere 13.oktober og idaag passa det fint å gå å se den. Ventetiden er  snart over!

Måtte ha på pony-teskjorta si idag da <3

Idag er det også første gangen EVER tuppa er ute og busser på egenhånd uten mobil!!! :-o

Den var nemlig ikke opplada nok til at det var noen vits å ta den med*ups*

Krysser fingrene for at det likevel går bra:))))

Idag er det nøyaktig EN uke igjen til Halloween!

Det gledes stort her i huset til det :)
Vi har bedt inn til Halloweenmiddag med påfølgende knask eller knep-runde i nabolaget,og alle 5 inviterte har svart et entusiastisk jaaaa på invitasjonen :)

Og sist ... men ikke minst ...

Idag er det to måneder igjen til julaften!!! I år skal tuppa være hos meg,og da gleedes det til jul,hihi :)

Håper dere alle har/får en flott tirsdag , og at dere , i likhet med oss,har noe å glede dere over og til :)

Tirsdagsmorgenklem :)

Grøtens dag 2017

Jeg visste det var noe jeg hadde glemt da jeg la meg... kom bare ikke på det... også rumlet det skikkelig i magen min,så jeg tenkte at det er ikke rart jeg ikke klarer å tenke! Er jo så sulten!

Jeg må visst stå opp igjen og finne noe mat. Jadda jadda det er ikke sunt å spise sent om kvelden,men det er heller ikke sunt å sove hele dagen og kun spise kyllingkebab på restaurant for så å si seg ferdig med spisinga for idag heller. Så jeg står no opp etter å ha overtalt meg sjøl,og nå blir neste krangel "hva!?" Skal jeg spise??

Åpner kjøleskapet og så står den der og lyser mot meg mens jeg hører englekoret synge halleluja i øret.

Jeg har jo grøt!!!

Den va såå søt i denne lille boksen med 220g i at jeg bare måtte kjøpe den på butikken i dag som det var grøtens dag... det hadde jeg jaggu glemt.. skulle jo lage et helt fint og flott blogginnlegg med hyllest av grøt!! Det kokte bare bort i .... ja grøten...

Men bedre sent enn aldri,får nå spist grøten i det minste og blogga om den selv om det ikke ble helt slik jeg hadde tenkt!!

Men nå har jeg gått rundt grøten for lenge her.

Knertens risgrøt er driitgod,litt liten porsjon,så passer til en lett kvelds. Ikke middag,da må du ha middag nr. to i bakhånd. Men igjen,regner med målgruppa for denne grøten er en gid del yngre enn meg med dertil hørende størrelse på magesekken,egentlig.. hihi...

Søt og god grøt,trenger ikke så mye strøsukker oppå. Faktisk..er dette den aller beste ferdiglaga risgrøten jeg har smakt ever:))))) såe anbefales:)))

Så deilig å ha jenta si hjemme

TL kom jo eendelig hjem til meg i går.
Det var på tide,etter å ha sett henne 1 liten time nede på sykehuset iløpet av 15 dager!! Altfor lang tid for en mamma og 11åringen å være borte fra hverandre.

Men som jeg skrev tidligere...vi får masse tid sammen. Mens bestemor var inne i sin siste høst..lite ante jeg om at hun levde bare noen få dager inn i vinteren... (jeg husker det sto 1.vinterdag på ett av kalenderarkene vi rev av på sykehuset..Husker ikke hvilken dag det var)

Men idag gleda jeg meg sånn til skoledagen hennes skulle være over,at jeg bare sov bort dagen:p sto opp når hun kom hjem,så dro vi ut.

Vi dro først på Egon for å spise mat sammen <3

Hun ville ha pannekaker,mens jeg spiste kyllingkebab.

Etterpå dro vi å handla vintersko til henne. Fant noen skikkelig fine,litt mer støvletter enn sko,og veeldig upraktisk farge,offwhite haha... men hu synes de var gode,og de virka varme så da... ;)

Så fikk hun velge seg en leke på Toys'r'us. Ikke no dyrt,bare en liiten ting,og det ble en Littlest Pet Shop..en liten kattefigur med krone på <3

Deretter handla vi noen julegaver,og rammer til bilder av bestemor/oldemor <3 før vi tok bussen hjem. Storkosa oss og flira masse sammen. På bussen prata vi om Halloween... det eskalerte litt,så innen kvelden var omme var det sendt ut 5 invitasjoner til Halloweenmiddag her hjemme med påfølgende knask eller knep-runde i nabolaget. Det blir gøøy!!!! Mest for kidsa,men litt til mor og,da jeg synes det er morro å arrangere små fester for dem <3

Nå skal soves litt her igjen,åhuffameg så trøtt jeg er for tida!!! Kan sove både natt OG dag....

Må prøve å få gjort litt her hjemme mens TL er på skolen. Vi skal nemlig på kino i morgen ettermiddag!! Må kose oss så mye vi kan sammen bare vi to,før Vanessa kommer på overnatting imorgen,og TL drar til pappaen på onsdag <3 :/

Avslutter med noen random bilder tatt idag. Gleder meg allerede til en ny kosedag med denne sjarmisa imorgen <3

Ikke bare sorg

Dere husker jeg skrev om sommerfugler i magen og daten min?

Ting har jo skjedd der,og jeg har truffet ham flere ganger. Han har  vært veldig tålmodig og venta på at jeg skulle hatt tid/ønske om å prioritere ham oppi det hele. Har stått klar med en armkrok og mata meg når jeg har trengt det. Sukk for en mann <3

Igår dro jeg hjem til han igjen,og hadde bestemt meg for å være fullt og helt tilstede for ham. Ikke den slitne stressa jenta som ikke tok telefonen ut av syne i redsel for at det skulle skje noe mens jeg ikke var der,
Men den avslappa jenta som gir ham den fulle oppmerksomhet og kan gi han ekte smil, le en ekte latter av vitsene hans.

Og det klarte jeg! Vi hadde en utroolig koselig lørdag sammen,han diska opp med mat og jeg hadde tatt med øl,vi så film og hørte parodi-sanger og lo så tårene trilla. Litt utpå kvelden kom han med tidenes overraskelse til meg...

Jeg har jo fortalt ham om hvor vilt sommerfuglene flaksa i magen min før daten vår,og hver gang jeg får melding av han. Så hadde han sett denne og mååtte bare kjøpe den til meg,da han tenkte på meg tvert han så den!  <3

Deen søte flaska <3 og for en herlig mann! <3

Glede og sorg går hånd i hånd sies det...og det er sant....

En ny uke står på trappene og det blir spennende å se hva den bringer. Ny date er avtalt,og jeg får antageligvis høre om samtalen med begravelsesbyrå,og detaljer angående begravelse og slikt... rart.

Samtidig som noe tar slutt , begynner noe annet.. livets gang ...

Ting er lettere

Ting går lettere. 2 hele dager uten bestemor i denne verden er nå overstått. Jeg kommer alltid til  å ha henne i hjertet mitt. Jeg tenker på henne tusen ganger om dagen og hele tiden er det noe som minner meg om henne. Som dette filteret på snapchat.

Stjernefilter...får meg  til å tenke på sangen jeg la ut sist..og da igjen på bestemor. Sånn kommer det nok alltid til å være. MEN jeg går ikke lenger inne i en altoppslukende boble av angst og sorg slik som den siste uken på sykehuset.

Jeg prøver å slappe av og ha det fint,som jeg vet bestemor hadde villet jeg skulle. Heldigvis har jeg fine folk rundt meg,slik at jeg ikke trenger å være så mye alene hele tiden. Idag kom endelig tuppa mi hjem også,vært borte nesten to uker!!! Bytta på å være hos pappaen sin og min utrolig fantastiske mamma.

Har fantastiske venner og naboer,som kom på døra med blomster.

Kremen vi smurte bestemor med,jeg er helt sikker på at hun følte kjærligheten vi utstrålte gjennom våres hender da vi smurte hennes <3 selv om hun sov og sov i mange dager <3

Tok med den hjem fra sykehuset , så kan jeg smøre mine hender og dufte likt som hun duftet,på dager jeg savner henne litt ekstra.

Fremkalte noen bilder i går,så skal TL og jeg ut å kjøpe rammer imorgen. Har oppe noen bilder av henne på veggen fra før,men TL ville ha ett på rommet,og jeg vil ha ett stående på sjenken med lys ved siden av i tillegg.

Det blir fint:)

Trondhjemsnatt

Æ ser stjerna som skinn over Trondhjem i natt,
som et smykke mot Gråkaillens rand.
Æ sjer lys fra et skip mot et skimrandes hav,
stille legg det fra land.

Verden den hviske
"Godnatt og sov godt"
Og den gamle Domen hold vakt
over hjerta som banke
over store og små
over ei Trondhjemsnatt.

Ingen skriver låter som Åge Aleksandersen.

Hun elsket denne sangen.

Hvil i fred,bestemora mi. Jeg elsker deg for alltid og savner allerede ditt milde vesen. Glad for alt du har gitt meg,og så glad for at jeg fikk være hos deg når du reiste. Du samlet krefter så altfor lenge for den siste turen du nå har lagt ut på...

ikveld er jeg lettet.

Imorgen skal jeg sørge.

Jeg vil alltid minnes deg i kjærlighet.

Hun går snart ut av tiden ...

For første gang i denne bloggens historie skal jeg nå komme med en advarsel...

Om du ikke er så sterk når det gjelder alvorlig sykdom...
Eller hvis du ikke har ønsker om å lese svært personlige innlegg,kan du stoppe å lese her...

Jeg bruker ofte bloggen som dagbok og skriver personlige innlegg. Skriver jeg om ting som jeg plages med/tenker på/er berørt av i forhold til andre mennesker,skriver jeg litt kryptisk eller anonymiserer på andre måter. Liker ikke å utlevere andre bare så det er sagt. Men nå....

Det må bare ut. Jeg har behov for å skrive ting akkurat som de er,uten å pynte på noe. Noe av dette er ting jeg kan snakke åpent om,mens noe kun er for det skrevne ord,her inne.

Kjære bestemor,måtte du tilgi meg hvis du skulle ha tatt det ille opp.

Dette er desidert det aller jævligste vondeste jeg har vært med på i livet mitt hittil. Jeg har vært mye redd og usikker,men  nå finnes det ikke noe å være redd eller usikker på. Det er klart som dagen at dette er ugjenkallelig,så definitivt. Verdens aller beste bestemor ...  det er ikke et spørsmål "om" men .."når" det skjer. Vi venter bare. Hun ligger for døden. Vi venter og passer på. Hun skal ikke være alene når hun reiser fra oss.

Nå vet jeg det finnes værre måter å dø på. Bestemor sover,har ingen smerter og ubehag,hun bare ligger der,og puster som en helt. Vi tror hver dag er den siste. Hvor lenge kan et menneske bare ligge der uten mat og vann? Her begynner det snart å nærme seg 8 døgn. Bestemor ville nok vært rystet hvis hun leste dette:
Fy faen!!! Bedre ord har jeg ikke for å beskrive overraskelsen,sjokket og forbløffelsen over hvor sterk hun er.
Jeg har så masse følelser. Sorg sinne  uro glede. Akk så masse,men jeg kan ikke tillate dem akkurat nå. Enn så lenge trenger vi styrke,tapperhet og ro. Verdighet står i første rekke....



Men det jeg aller helst vil er å legge meg OPPI senga. Holde henne fast og aldri slippe. Hulke som ett barn. Slippe alt ut. Kan ikke tenke på en framtid uten bestemor. Jeg blir så sint. Trist.

Men jeg er ikke redd. Det er så fint å være her. Få med seg alt. Si hva jeg  mener. Snakke for bestemor om hva hun hadde villet hvis hun kunne sagt det. Hvis hun ikke var fanget i en sovende kjempende kropp. Guri malla for ett sterkt hjerte hun må ha. Hun ser ikke ut som hun er så sterk nå. Lille knøttet. Bitteliten oppi sengen. Men så vakker. Så seg selv. Flotte , alltid velstelte,stolte damen.

Jeg forstår ikke døden. Jeg begriper den ikke. Det eneste jeg vet,er at bestemor har hatt et LANGT og godt liv,at jeg unner henne hvilen,og at jeg er her helt til det siste. Ikke redd,bare så usigelig trist for at jeg kommer til å miste henne og aldri se henne igjen.
Fakta faen. ALDRI høre henne mer. Ikke kjenne henne mer.

Og hva tenker folk på? Maser om søvn,hvile og mat. Ikke slit deg ut. Ta vare på deg selv. Her kommer sinna-delen frem. Jeg vil ikke sove borte fra henne,selv om det er bare en korridor unna. Jeg vil bare være der. Tvil...kommer de og henter meg? Paranoia...vil de bare ha meg unna veien? Redsel...kommer jeg til å få til å holde løftet mitt om å være der og passe på når hun reiser?

Kommer jeg til å klare dette.... jeg har tålt mye og klart mye. Men kommer jeg til å klare å miste en person jeg elsker??

JA det er livets gang. JA hun er gammel og det er naturlig og JA det skal skje med oss alle. Men det er uansett for jævlig og trist og bare rett og slett fælt og vondt!!! Hjertet mitt knuses og ingenting kan trøste.

Å vente på det uunngåelige

Så rart det er. Jeg vil ikke at det skal være over,men jeg vil du skal slippe nå. Vi har sagt det som trenger å sies,men det er så mye vi skulle ha snakket om. Du er så tilstede men så langt borte.

Jeg stryker deg,synger for deg,jeg sier det du ikke får sagt.  Jeg er her for deg som du har vært her for meg.

God som gull <3

"Vår" utsikt fra rommet

Som han Åge Aleksandersen si i sangen vi e så gla'i...

"Og den gamle domen hold vakt...

Over hjerta som banke,over store og små..."

"Vi" går inn i den siste høst

Bladene faller fortere nå... ikke lenge igjen før alt er over.

Sover stille...som bakken bare ligger der,under et teppe av løv.

Dråpene faller tett. "Vi" går mot den siste høst,nå går det fort.

En stille hvisken er alt som høres,av de som går forbi. Småplantene trekker seg sammen i håp om litt varme fra hverandre,men alt håp er ute og de bare venter.

Wenchisdagen for psykisk helse

Good formiddag:)
Jeg la jo ut et innlegg i natt om verdensdagen for psykisk  helse.

Det var mye henta fra deres nettsider,men her kommer ett mer personlig innlegg.

Jeg er 100% ufør på grunn av angst og depresjon. Jeg har jobba med å bli kvitt det i mange år,men ingentig virket,følte jeg. Depresjonen ble mye bedre da jeg fikk datteren min for 11 år siden. Jeg hadde verdens beste grunn til å skaffe meg et virkelig liv,ikke bare livet under dyna i sorg.

Av og til kom disse dagene likevel,og jeg hadde et fantastisk nettverk rundt meg som hjalp meg. Ikke til å ta vare på jenta for meg , men til å hjelpe meg med å ta vare på henne. Det tror jeg hadde mye å si for veien videre <3

Nå ble angsten desto større , og jeg sleit virkelig. Motivasjonen var så stor for å komme ut i jobb og forsørge jenta mi og meg selv,men det føltes ut som jo mer jeg sto på,jo verre ble det! Jeg prøvde alt i 11 år for å bli frisk. Dere aner ikke hvor mye tid jeg har brukt på psykologtimer,små kurs her og der,og arbeidstrening/tiltak. Og når man ser på det i rett linje fra start til slutt,ble det faktisk verre! Jo mer jeg gikk på og jobba,jo større ble angsten. Det henger ikke på greip.

Det ble til at jeg "fikk beskjed" om at nå søker vi uføre. Det skjedde på et ansvarsgruppemøte med både fastlege,psykolog,og folk fra arbeidstiltaket jeg da sto i,tilstede. Jeg tok det som et nederlag,da hadde jeg feila til syvende og sist! Ufør før fylte 30 det var uhørt!! (Var da 29 når det ble søkt)
For søkt ble det. Og de fantastiske folkene rundt meg overbeviste meg om at det var så absolutt ikke et nederlag,men et gjennombrudd! Nå skulle jeg akseptere at sånn ble de kortene jeg hadde fått utdelt...og den eneste jobben jeg skulle ha,var å holde meg frisk og være en god mamma.

De første månedene var tøffe å komme gjennom,jeg følte meg litt "lost" uten alle folka mine. Jeg hadde jo hatt dem rundt meg så lenge,jeg hadde prøvd så hardt for å overbevise  dem og meg selv at "tjohei! Denne jenta er det tak i og hun vil vil vil!"
Det jeg egentlig gjorde var å slite meg ut på å prøve for mye,og ikke slå meg til ro med at det som er a4 og funker for de fleste,ikke funker for meg.

Jeg var i en evigvarende berg-og-dalbane av følelser,og kunne svinge fra enorm glede,til redsel,sorg og sinne på kort tid. Det var slitsomt!!

Jeg jobbet så hardt for å overleve,at ingen kunne forvente at jeg skulle ha en jobb i et yrke i tillegg.

Innen fristen for svar på uføresøknaden var over,og jeg stod der med vedtaket i hånda,på at jeg var innvilget uførestønad,var jeg så inneforstått med at dette var helt riktig vei å gå,at jeg gråt av lettelse og glede! Nå kunne jeg konsentrere meg om å ta vare på meg selv,slik at jeg best mulig kan ta vare på datteren min. Jeg fikk noen spørsmål om hva jeg kom til å gjøre den dagen hun ikke trenger meg mer...hvis jeg nå kun skal  fokusere på å være mamma..hva når hun vokser opp og flyr fra mors trygge favn?

Det som er SÅ fint,er at man lærer på veien mot noe. Jeg lærte etterhvert at når jeg gjør det som er riktig for meg og henne,blir jeg bedre og klarer å gjøre det som er rett for bare meg også.

Det har vært noen feilskjær innimellom. Ingen rett linje,men selv om grafen har pekt både mot toppen og ned mot bunnen,har den likevel aldri stoppet å gå fremover!

Uførestønaden er 100% og har ingen tidsgrense. Men det som er så fint er at den har ingen permanent lås heller. Så hvis den dagen kommer at jeg er frisk nok og behøver  noe mer enn å være mamma eller Wenche,er det ingenting som stopper meg fra å jobbe når den dagen kommer. Jeg takker min lykkestjerne for at jeg bor i Norge og har denne muligheten <3

Jeg har ingen fasit på hva som er god psykisk helse og hvordan man får den. Jeg vet det som funker for meg,og at det hvertall ikke kan skade å prøve!

Her er noen ting som hjelper meg å opprettholde min nåværende ganske gode psykiske helse:

*ta vare på de som trenger meg! I aller høyeste grad og første rekke: datteren min. Og så familie og venner. Jeg har brukt tid  på å lære å være til stede for de rette..for de som åpenlyst ber om hjelp,de som er der hver gang jeg snur meg og ser etter dem,og de som hjelper meg. (Kasta bort mye tid på å lete etter folk å være tilstede for..slutta med det og det funker fint)
Jeg digger å være mammatantedatterbarnebarnvenninnenaboWenchepia <3

For å ha energi til dette,må jeg ta vare på meg selv.

Min måte å gjøre det på,er ved
*sunt kosthold
*fysisk aktivitet - både tung styrke og lette gåturer- alt hva den fysiske helsa tillater(den svinger litt)

*snakke meg opp...ikke ned!
Viktig punkt!! Jeg prøver veldig å lære meg å ikke høre på den kritiske stemmen i hodet mitt. Den som sier at jeg klarer ikke,jeg kan ikke..jeg får ikke til... den må bare hysje med seg. Jeg er awesome,jeg er kul,jeg er snill og jeg klarer alt jeg vil!!! Sålenge jeg har lyst:p ikke alltid jeg har lyst til å gjøre som jeg burde,men da skal det være fordi jeg rett og slett har vondt i viljen, ikke fordi jeg ikke kan!

*lytte til følelser og tanker
Noen ganger trenger man å snakke litt med seg selv. Hva må prioriteres nå?

Som de fleste har fått med seg,er bestemoren min syk. Jeg hadde gledet meg til høstferie på hytta ,sammen med datteren min og familie. Jeg får dårlig samvittighet for å ikke dra,hun ville også svært gjerne at jeg skulle være med. Vi skulle gå turer i høstens natur,spise god mat,ja rett og slett bare være sammen og kose oss. Og dette er jo skikkelig trist å ikke  være en del av. Men så vet jeg at jeg ville ikke klart å slappet av og være i denne høstferiemodusen hvis jeg dro. Jeg har mange muligheter til å oppleve høsten med Tone Lise. Mens bestemor mest sannsynlig er i sin siste høst.. da ble valget lett,og jeg vet at både dattra og resten av de på hytta støtter meg i det.

Jeg synes det er kjempevanskelig at bestemor er syk,og kunne valgt å grave meg ned i det. Men jeg klarer heldigvis å tenke positivt,å glede meg over at jeg ser henne hver dag,jeg gjør så mye som jeg kan for henne,og tar vare på de små fine øyeblikkene der vi ler sammen :)

Ja...dette begynner å bli langt nok. Godt å skrive ut ting,altså:)))

Ha en fin dag! Jeg skal stelle meg og dra ned til bestemor:)

Verdensdagen for psykisk helse

Hva er verdensdagen for psykisk helse?
Jo det er Norges største opplysningskampanje for psykisk helse. Den markeres 10. Oktober og skaper åpenhet og gir kunnskap om psykisk helse. Vi har alle en psykisk helse!

De har en nettside;
www.verdensdagen.no

Du kan gå inn og ta en titt,ellers så har jeg tatt meg friheten til litt klipp og lim og laget et lite sammendrag her. Jeg synes dette er en viktig dag,som fortjener et innlegg fra meg.

Årets tema
10. Oktober 2017
"Noe å glede seg over"

Årets tema oppfordrer folk til å finne de små og store tingene  rundt seg som gir glede,for seg selv eller andre. Det kan gi bedre psykisk helse i hverdagen.

Når vi har noe å glede oss til,øker endorfinnivået vårt,noe som reduserer stress. Den følelsen kan vi vel kjenne oss igjen i?

Det fine med glede er at den kan deles. Å sørge for at andre har noe å glede seg til,kan være godt for din egen psykiske helse.

Det er ikke nødvendig å ha noe å glede seg TIL.  Minst like viktig er det å kunne glede seg over det som er her og nå,og det som har vært. Man kan ha mye glede i å hente frem gamle og gode minner. Eller bsre glede seg over de små tingene i hverdagen...de som vi gjerne tar for gitt av og til.

Med andre ord;vi trenger ikke å lete langt for å finne hverdagsgledene. Ved å ta vare på disse øyeblikkene gjør vi mye for å styrke vår psykiske helse.

Mistet gleden?

Noen ganger butter livet imot,og det er vanskeligere å glede seg over noe eller å glede seg i det hele tatt. Fravær av glede over tid kan være et varselstegn på at en person ikke har det så godt.

Vær derfor oppmerksom på deg selv og de rundt deg,dersom du ser de har sluttet å glede seg over ting de normalt viser stor glede for.  Det kan være et tegn på at personen har det tungt. Hva kan du gjøre,som person eller organisasjon,for å gi vedkommende noe å glede seg til?

Ja,dette var da hentet fra nettsiden nevnt lenger opp.

Det kommer flere innlegg fra meg om psykisk helse idag,det neste blir ett mer personlig innlegg.

Gjerne legg igjen en kommentar,og fortell meg om du har hørt om Verdensdagen før,eller ikke,og om du er med på / skal være med på noen form for markering av denne dagen.

Så håper jeg du har noe å glede deg over,og til,både idag og ellers:)

Big date ... i går ...

Ja i går var eeendelig dagen kommet,da det var tid for date:))
Helt umenneskelig å planlegge en date sååå lang tid som en uke i forveien vettu,hahaha:)))

Jeg var jo veldig nervøs,for hvordan det skulle gå. Kom vi til å finne tonen like lett som første gang vi møttes? Tenk om han hadde bestilt bord på en ufyselig restaurant,og bestilt sushi eller rar fisk eller... wæææ....

Ja for han fortalt nemlig at han hadde bestilt både bord OG mat på forhånd!

Jeg var til og med redd for å ikke kjenne han igjen,haha deet hadde vært flaut!!

Men jeg bekymra meg jo (som alltid) for mye for ingen nytte;))

Fikk melding mens jeg satt på bussen, om at vi skal på Graffi,møtes der:)

Og jeg bare YES! Elsker Graffi!! Altså...nå har jeg bare spist garlicburger der..og litt smakt på spearribs... men vet de ikke har sushi hvertfall....

Og når jeg kom gående fra bussen så jeg ham med en gang..sto og venta på meg <3

Det var litt småflaut med det samme,hihi...men det gikk utrolig fort over,innen ølet kom på bordet holdt vi hender og skravla gikk:)

Og han hadde bestilt ..... *trommevirvel*

GRILLFEST!!

For dere som ikke ser bildet... og til de som vil ha nærmere beskrivelse av det de ser (hehe..)

Vi fikk rett og slett en planke på bordet! Med kyllingvinger underst,spearribs,kyllingfilet og entrecot (skrives det sånn?)
Rundt lå det "strødd" tortillachips,og på planken sto også en skål med Graffi-fries,et glass tomatsalat og små skåler med :

*soppstuing
*maiskrem
*hvitløksdressing
*bernaise
*ranchdressing
*barbecuesauce

Var rett og slett i himmelen!! Entrecoten var nydelig og helt fint gjennomstekt,kyllingfileten saftig og mør,og bare himmelsk.  Spearribsen var helt grei,litt for mye barbecuesaus for min del,litt synd de har på det,når det kommer i skål vedsiden av... kyllingvingene spiste jeg ikke,rett og slett fordi de lå nederst og jeg var stappmett innen vi kom så langt ned i maten haha:))

Soppstuing smakte jeg for første gang,likeså maiskrem...begge deler var helt himmelsk! Å gosh for et måltid!!! Jeg kunne gått sulten i tre dager for det der...yum!!

Fortalte han om mine bekymringer på forhånd,og det viste seg han ikke liker sushi han heller! Hoho match der^^

Jeg var meg selv ... satt og stønnet og rugget fra side til side når en munnfull var ekstra god ,haha!! Han sa det var tydelig han traff blink med maten da:p ble litt flau men..jeg kosa meg og orka ikke legge skjul på det:p

Åh kjenner jeg blir sulten igjen nå av å tenke på det haha!!

Tiden fløy på date da,plutselig hadde vi sittet ved bordet i 2 timer,og bare spist og skravla! Han var så fiin å vettu, nyklippet og hadde pynta seg <3 sukk...

Vellykka date:)))

Håper det ikke er lenge til vi sees igjen...

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
hits